Etterlyser klarere forkynnelse

Biskop Laila Riksaasen Dahl vil ha mer klarhet og mindre tilbakeholdenhet i kirkens forkynnelse.

– Jeg hører mye god forkynnelse. Men jeg hører også prekener der en har lite å si, der menigheten i stedet for å se Kristus klarere, har fått en allmenn filosofering over livet som ikke fører noen steder hen. Tror vi at det er Jesus som er Veien, Sannheten og Livet, så må vi si det, skriver biskopen i den hilsenen hun nylig sendte til alle som tilhører Den norske kirke i Tunsberg bispedømme.

Et av de tema biskopen tar opp, er forkynnelsen.

Hun påpeker at kirken befinner seg i sluttfasen med å legge til rette for økt gudstjenesteansvar for menigheten. Det innebærer også ansvar for forkynnelsen.
– Gir menigheten predikanten del i forventninger og spørsmålsstillinger en har som tilhører? Får han eller hun kjærlig konstruktiv tilbakemelding? Spør biskopen.

Hun skriver ellers at om predikanten eller presten skal lykkes med sin oppgave som forkynner, må vedkommende ha noe på hjertet.

Etterlyser Kristus-begeistring
Biskop Riksaasen Dahl etterlyser mer Kristus-begeistring i kirkens forkynnelse.
– Kanskje vi i kirkens ledelse er for lik verden i alle våre bestrebelser for å gi presteskapet økt kompetanse, med flere studier og studiepoeng. Vi burde etterspørre mer hva kirken og forkynnerne trenger. Det er muligens ikke slik at det er mer akademisk skolering som er svaret, men mer hjelp til åndelig liv, skriver hun i brevet.

Biskopen mener at en Kristus-glede springer ut fra vissheten om å være elsket av vårt opphav, og av det kristne håp. Det som gjør at tilhørerne lytter, er ikke først og fremst hvor flinke predikantene er, men om de framstår som troverdige.

Seremonimester
Riksaasen Dahl mener kirken har lett for å bli for tilbakeholden i sin forkynnelse i forbindelse med kirkelige handlinger. Hun viser til at kirken har en enestående mulighet til å formidle sitt budskap i slike sammenhenger.

– Men vi er tilbakeholdne i vår forkynnelse. Det kan ha mange årsaker, blant annet ved begravelser den gode tanke om å ikke misbruke den sørgendes situasjon. De som kommer til begravelse, kan få et inntrykk av kirken som om den har lite å si. Vi trenger en grundig drøfting og gjennomtenking av hva vi vil med våre prekener ved de kirkelige handlinger Vi er som kirke gode seremonimestere, og mennesker trenger seremonier. Men vi er kalt til å være mer, uttaler biskopen.

BARE DELS ENIG: Praktikumsleder ved Menighets-fakultetet, Fredrik Saxegaard, synes biskopen lager for mye motsetning mellom det åndelige og det akademiske.

– Nødvendig ballast
Fredrik Saxegaard er praktikumsleder ved Menighetsfakultetet, den institusjonen som utdanner flest prester her i landet. Han er enig med biskopen i at det er viktig at folk får høre god og utfordrende forkynnelse.

– Jeg er også enig med Dahl i at det er mye bra forkynnelse å høre i kirken, og synes dette gjerne kan sies oftere. Saxegaard er mer skeptisk til det han opplever som en motsetning mellom det åndelige og det akademiske i biskopens brev.

– En faglig tilnærming til egen forkynnelse handler ikke om flinkhet, men blant annet om å forstå sin egen samtid og av ta inn over seg de kommunikasjonssituasjonene presten befinner seg i. Min erfaring er at dette er noe mange prester, biskoper og andre forkynnere trenger mer av, og som ikke bør spilles ut mot Kristus-begeistring eller åndelig modenhet.

GODE POENG: Leder for Normisjons arbeid i Norge, Svein Granerud, mener biskopen utfordrer til en viktig samtale om hvordan kirken skal forstå sitt oppdrag.

Viktig utfordring
Svein Granerud, selv teolog og leder av Normisjons arbeid i Norge, synes Riksaasen Dahl utfordrer til en viktig samtale om hvordan kirken skal forstå sitt oppdrag. Han mener hun målbærer synspunkter som kirken og alle som er opptatt av å formidle evangeliet bør lytte til.

Granerud sier at kirken framstår som enda mer troverdig med sin omsorg og nærhet når den samtidig er forankret i hovedoppdraget: Å gi folk evangeliet – å utfordre til tro, håp og nytt liv.

– En samtale og drøfting av de spørsmål biskopen reiser, må likevel ikke føre til en polarisering slik at man setter den misjonerende kirke og omsorgskirken opp mot hverandre, sier Granerud.